Berøring av huden er en dyp kommunikasjon uten ord. Når vi tar på hverandre, fjernes den usynlige avstanden mellom oss. I selve handlingen av å berøre, blir du selv berørt.
Behovet for hudkontakt ligger dypt forankret i vårt følelsesliv. En klem, et klapp på skulderen eller et håndtrykk kan ha veldig positive konsekvenser. Det gir en følelse av å være sosialt akseptert eller elsket, slik vi en gang opplevd det da vi lå ved mors bryst, en følelsesmessig tilstand vi ubevisst søker tilbake til. Når fravær av nærhet og kontakt med kroppen avtar, blir vi lettere stresset.
I fostertiden mottok vi en konstant stimulering fra mors hjerteslag. Rytmen er derfor vårt første sanseinntrykk, ja selve livets urspråk. Ubevisst søker mennesket rytme i alt vi gjør og rytme gir en følelse av trygghet. Når rytmen uteblir, blir vi urolige. Derfor består InnerLifemassasjen av en meget sakte og rytmisk berøring av hudoverflaten.
Rent kjemisk er det hormonet Oksytocin som frigjøres ved berøring. Det er et hormon som virker stressreduserende, ved at det senker pulsen og blodtrykket. Når berøring virker styrkende på immunforsvaret, er det fordi berøring virker positivt inn på søvnmønstret vårt. Kontakt gjennom huden gjør at hjernen sender impulser til kroppscellene og forteller at de kan slappe av. Dermed sover vi bedre, kroppen produserer flere hvite blodceller og vi blir mindre utsatt for infeksjoner som forkjølelse og influensa.
The Touch Research Institutes i Miami, USA har studert effekten av massasje gjennom alle stadier i livet. Forskningsresultatene viser for eksempel hvordan berøring fører til vektøkning hos premature spedbarn. Forskningsresultater viser helt tydelig at massasje generelt reduserer stresshormoner og smerte, senker blodtrykket og styrker immunforsvaret.
I InnerLife er vi opptatt av at menneskets indre åndskraft skal bli forbundet til den daglige bevissthet. Det er på det indre nivået av psyken som vi kaller for Selvet, at et menneske kan gjenfinne en dypere mening og retning for sitt liv. Da må kroppen være med. Vår terapeutiske erfaring forteller oss at kroppen er et uttrykk for vår indre åndskraft. Med et slikt perspektiv kan man si at kroppen er menneskeverdets uttrykksform, hvilket er stikk i strid med den skam og selvforakt som kroppen gjennom århundre har blitt utsatt for.